Den enkle monitors manifest
Mer enn én skjerm er ikke bare overflÞdig: det er skadelig.
Jeg etterlyser en tilbakekomst til den enkle monitoren. I en verden hvor oppmerksomhetsÞkonomien har Þdelagt vÄr fokus-evne er den enkle monitoren en oase i en furore av dopamin jag, og kontinuerlig stimulisÞk.
Vi har, uten at noen har merket det, falt inn i en epidemi av flerskjermeri. Ta en titt utover kontorlandskapet du sitter i. Hvor mange av pultene har to (eller verre, tre!) skjermer stÄende?
Hva ligger pÄ disse skjermene? Slack? Epost? Spotify? Og én skjerm hvor det faktiske arbeidet skjer. à legge til en live twitter feed i marginen pÄ boken du leser ville vÊrt galskap. Men legg en kontinuerlig strÞm av meldinger som tikker inn ved siden av ditt arbeide og ingen rynker pÄ nesa.
Den ekstra skjermen fungerer ikke som et verktÞy som en sjelden gang avbryter arbeidet vÄrt. Derimot deler den oppmerksomheten i to parallelle spor: Den ene delen utfÞrer arbeidsoppgavene. Den andre administrerer den alltid-pÄgÄende elektroniske samtalen om disse arbeidsoppgavene.
âMen jeg bruker ikke den ekstra skjermen til kommunikasjons apper. Der har jeg Spotify, eller dokumentasjon til det jeg driver med.â sier skeptikerne. Til det svarer jeg: âBruk fullskjerm og virtuelle skrivebord!â Ă alt-tabbe er like kjapt, og man behĂžver ikke Ă„ anstrenge nakken. Og vis meg det menneske som kan lese dokumentasjon og kode samtidig. TĂžv! Vi leser dokumentasjon, deretter kode.
Med ett enkelt rektangel som arbeidsbenk slipper man unna de uviktige spĂžrsmĂ„l: âHvilken app skal vĂŠre til hĂžyre idag? Hva er viktigst og skal ligge pĂ„ hovedskjermen?â. Jeg avviser ideen om at vĂ„r meget begrensede viljestyrke skal tappes av daglige bestemmelser av vindu plassering.
âMen man kan ikke konsentrere seg hele tiden? Det mĂ„ da vĂŠre rom for Ă„ gjĂžre annet enn selve arbeide!â hĂžrer jeg de syter. Enig. Ta deg ekte pauser. En energigivende pause. Ikke en pseudopause som vedvarer hele arbeidsdagen og tapper deg for energi. Reis deg! Beveg deg! Sett pĂ„ kaffe! Drikk et glass vann!
âMen er det sĂ„ farlig daâ utroper kritikerne. âHysteri og storm i et vannglassâ. Kamerater, ikke la dere overbevise av slikt nonsens. Dine mest dyrebare ressurser, tid og oppmerksomhet, stĂ„r i fare.
Ta fokuset ditt tilbake. Nei, grip det, og hold ved det. Hold i det som noe du hadde mistet for alltid men fant tilbake til. Carpe skjermen. Entall.